Hund på toget

Jen på togtur 🐶 🚂 🚃 😃

Vi skulle til Lillehammer tidligere i uken, hadde et par timer nede der.
Forrige søndag så jeg noe om tog på nett når jeg satt å surfet, og da kom jeg på den gode ideen om at det kunne vært interessant å sett hvordan Jen var på toget. Kan jo være det kan være aktuelt med togtur med henne senere, og da er det jo greit å vite hvordan hun oppfører seg på tog.
Jeg bestilte billetter, noe som var veldig enkelt på nsb sine sider, man får ikke bestemme vogn og sete når man bestiller med hund. Men når man bestiller med så stor (?) hund som Jen, så får man dobbeltsete alene. Man blir ikke sittende ved siden av noen, og det synes jeg er veldig greit.
Jeg pakket en liten sekk, fant ut at det kunne være greit å ha hendene fri, i verste fall fikk jeg bære henne ombord tenkte jeg. Og så «måtte» jeg jo ha med noe hun kunne ligge på osv.
Vi kjørte til Otta, jeg og Jen gikk av, og ruslet litt bortenfor stasjonen. Veldig fint sted å gå med hunden der.
Så gikk vi bort til stasjonen igjen, fant en benk som vi satte oss på. Det ble en del folk der etterhvert, jeg som trodde dette var en rolig tid på dagen til å ta tog. Men det skulle gå tog både til Trondheim og Oslo, så da ble det litt folk. Jen fulgte veldig godt med, men satt rolig.
Når toget vårt kom så var det bittelitt lenger enn jeg hadde regnet med, så måte småløpe med Jen noen meter, noe hun syntes var helt greit. Jeg kunne jo gått ombord i en annen vogn, men hadde ikke lyst til at Jen skulle gå gjennom flere vogner.
Hun gikk ombord i toget uten problem, men så oppdaget jeg at vi hadde langt å gå for å finne plassen vår, og det var mye folk i vognen. Så da var det å balansere seg gjennom midtgangen, å prøve å få Jen til å IKKE bort på folk, bagasje og annet. Hun vil jo gjerne sjekke ting hun da.. Men det gikk greit, og vi fant setene våre. Hundene skal forøvrig være på gulvet, dobbeltsete er for at hunden skal få stor nok gulvplass. Akkurat det hadde jeg glemt å fortelle Jen.. Men jeg fikk ut dynen hennes (en liten barnedyne altså, ingen stor dyne her 😛 ) og la på gulvet. Så la jeg et papirlaken (slike man ofte bruker til valper) oppi setet..
Det ble litt urolig til vi hadde fått ordnet oss, og Jen ville jo gjerne sjekke både det ene og andre, igjen! Men hun var rolig, og lett å ha med å gjøre. Det jeg hadde tenkt på var om hun ble redd, nervøs, usikker osv, men i utgangspunktet trodde vi det kom til å gå fint, og det gjorde det jo. Vi hadde Tore som backup, han kjørte til Vinstra, og sto der til vi hadde fått satt oss ned på toget. I tilfelle vi måtte gå av.. så kunne han bare hente oss på stasjon der. Men det var bare å kjøre til Lillehammer for han.
Når konduktøren kom så spurte jeg om Jen kunne få sitte på setet, og han sa at jeg hadde dekket til så det var greit. Da spratt Jen oppi setet, igjen. De hadde ikke vært noe problem å hatt henne på gulvet heller, for hun lå jo der også, etterpå. Jeg hadde trodd hun kom til å sove litt, men det gjorde hun ikke. Det var litt for mye spennende og interessant, men hun oppførte seg veldig bra.
Da vi skulle gå av toget så måtte vi gjennom den lange midtgangen igjen, men det gikk bedre nå når jeg var mer forberedt. Det gikk greit å stå å vente til toget stoppet og vi skulle av også, men så syntes jeg at trappen ned til perrongen var «ekkel», var en bra stor åpning der, så jeg måtte holde igjen Jen litt, så jeg fikk full kontroll på henne. For henne var det ikke noe problem tydeligvis. Og så gikk vi å fant Tore og bobilen 🙂
Ett av problemene på hele turen var de som ville snakke til Jen, hun er jo så fin og blid. Men det er litt vanskelig for både Jen og meg, siden Jen da får litt problem med å forstå at hun ikke får bort til alle hun vil.
Vi fant ihvertfall ut at det å ha med hund på toget var veldig greit 🙂

Hviler litt
Mye å se på underveis

Godt å ha en fot å hvile på, når man ikke får lov å bort på andre siden av midtgangen, der det sitter folk å spiser brødskive med leverpostei!