Da Amanda var på veterinærhøgskolen før jul så gikk jo alt bra, egentlig.. i forhold til hvorfor hun var der.
Men, noen ganger kommer litt annen informasjon enn hva man venter. Veterinæren der nevnte ørebetennelse, men jeg må innrømme at jeg ikke la noe vekt på det, og svarte bare litt om at ørene var fine.. og at jeg ikke hadde sett noe galt, jeg var litt mer fokusert på mye annet, og tenkte kanskje at en ørebetennelse var litt «bagatellmessig».
Da veterinæren ringte meg opp før jul og vi snakket om funn/ikke funn osv, de fant som jeg skrev om tidligere ikke noe årsak til hva som hadde skjedd tidligere. Men, det viste seg at Amanda mest sannsynlig hadde kronisk mellomørebetennelse.. jeg var så glad og lettet over at de ikke hadde funnet noe «i hodet», så jeg la vel ikke så mye vekt på dette med ørene. Veterinæren sa jeg skulle bestille time på dyreklinikken her og få renset ørene til Amanda skikkelig, og se hvordan jeg skulle gjøre det selv, siden jeg måtte gjøre det regelmessig.
Jeg ringte selvsagt, men siden dette var klin inntil jul så lurte jeg på om vi kunne vente til etter jul.. og da skulle dyrlegen her se på epikrisen og si fra om det var noe som hastet, da skulle hun ringe meg opp igjen slik at jeg fikk time dagen etter. Hvis ikke jeg hørte noe mer kunne jeg bare vente til nyåret.
Etterpå begynte jeg å tenke.. blant annet at det kanskje var litt dumt å vente med noe slik, og var dette ikke noe jeg egentlig burde ha oppdaget selv også.. Da angret jeg litt, men dyreklinikken her har vakt døgnet rundt hele året, uansett om det er jul, påske eller hva. Så jeg tenkte at om det ikke blir noe verre så er det bare å vente. Og ser jeg at Amanda har vondt og/eller er plaget så ringer jeg. Jeg har ikke akkurat så høy terskel for å ringe å spørre om det er noe, og noen ganger kan det være nok å snakke med de.
Nyåret kom, og jeg bestilte time. Og må innrømme at jeg angret på at jeg hadde ventet.. men nå hadde vi time så da fikk vi ordnet det litt.
Amanda ble dopet ned, og sovnet.. Og så skulle ørene renses.. Jeg fikk spørsmål om jeg hadde gjort noe med ørene hennes, men det hadde jeg jo ikke, og syntes det var litt rart spørsmål. Dyrlegen spurte meg om jeg ikke hadde renset de eller noe, men det hadde jeg jo ikke gjort, hadde ikke turt å gjøre noe med de.
Ørene til Amanda var pene og rene, de var faktisk veldig pene og veldig rene. Og jeg sa jo at jeg så jo ned i de en og annen gang, og luktet «i» de, bare for å sjekke. Men jeg er ingen dyrlege, og trodde kanskje denne mellomørebetennelsen satt lenger inne i øret, slik at man ikke kunne se noe til den med å bare se.. Og siden den andre dyrlegen hadde sagt at Amanda mest sannsynligvis hadde kronisk mellomørebetennelse (og det står også i epikrise) og at jeg skulle til dyreklinikken her for å rense de osv, så gjorde jeg jo det da.
Men dyrlegen var veldig grei og «renset» ørene til Amanda likevel, slik at jeg skulle få se hvordan man skulle gjøre det 🙂
Jeg følte meg litt dum for å være ærlig, jeg hadde jo sett og luktet uten å finne noe uvanlig, men som sagt så trodde jeg at det var noe lenger inne.. noe det ikke var.
Nå er det jo en tid siden Amanda var inne for å rense ørene sine.. og jeg sjekker og sjekker ørene hennes.. men de er veldig fine enda, og slik håper jeg de fortsetter å være også.
En av grunnene til antatt ørebetennelse var nok at Amanda holdt hodet/nakken skjevt, men hele (halve?) kroppen hennes var skjev etter den fredagen da vi virkelig så at noe var galt, og dette her inne på høgskolen var en stund etter, slik at kroppen begynte «å komme» seg mye, men var igjen litt «stivhet»/lammelser i nakken antar jeg, og det prøvde jeg å forklare også. Men veterinæren fikk jo ikke undersøkt Amanda mens hun var våken, hadde kanskje blitt annerledes da.
Siden det da viste seg å ikke være noe galt med disse søte ørene til Amanda, så hadde jeg ikke tenkt å skrive noe om de heller, men pytt.. det står jo i epikrisen hennes.
Jeg er veldig glad hun ikke har noen ørebetennelse, det er ikke bare bare det heller, men i forhold til hvorfor vi var nedover så ble det liksom bare et «sidespor».
Boerboelheidi 
Jøss…de kan jo ikke ha sjekket ørene hennes på veterinærhøgskolen, men bare tatt det utifra at hun var skjev. Og det var jo HELT andre grunner til at hun var skjev! Nå må jeg si jeg ble ordentlig overrasket, og litt skuffet. Men veldig glad for Amanda at hun ikke har ørebetennelse!
LikerLiker
Jeg tenkte ikke så mye på det der og da, siden jeg var mest redd for svulst og annet rusk som kunne være i hodet.. Og det var litt snakk om hodet som var skjevt når vi sto ute og veterinæren så på Amanda. Men jeg forklarte hvordan alt hadde vært og hva som hadde skjedd på forhånd. Heldigvis var vi på dyreklinikken her den fredagen da det skjedde, men da var Amanda både lammet og skjev, og det var mye mer tydelig , nå var det liksom bare nakken eller hodet når vi var der.
Men hun hadde vært nede hos Amanda når hun lå dopet for å ta CT også, så tenkte kanskje hun hadde sett noe der.
Jeg er jo bare glad for at det ikke er noe betennelse, fikk litt dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde oppdaget det selv, for det er jo både vondt og plagsomt. Og hva måtte ikke de tro om meg som ikke hadde lagt merke til det.. Det var nesten flaut å møte opp her for å få renset ørene syntes jeg, og etterpå var jeg nesten flau fordi det ikke var noe.
Jeg sjekker jo ørene rett som det er, så jeg var litt forbauset, men samtidig, jeg vet jo ikke så mye om slik. Nå vet jeg litt mer 🙂
Var noen småting jeg reagerte på i epikrisen, men ikke noe som har noe å si, og det ble jo sjekket det som skulle sjekkes, og alt var normalt der, så da får jeg bare ta denne mulige ørebetennelsen som det det er, ingenting 🙂
LikerLiker
Skjønner godt at du ikke tenkte noe på det der og da, en ørebetennelse er jo egentlig bare en bagatell i forhold til hva det andre kunne være. Men at en veterinær diagnostiserer en kronisk ørebetennelse bare ved å se at hunden er skjev, det synes jeg er fryktelig rart. Vedkommende kan jo ikke ha sjekket ørene hennes, siden det ikke var noe å finne der.
Jeg synes ikke du skal være flau over å ha dratt til din veterinær for å rense (for du hadde jo fått beskjed om at det var kronisk), og heller ikke skal du være flau over at det ikke var noe, for man stoler jo (i utgangspunktet) på det veterinærene sier.
LikerLiker
Ja, nesten så jeg hadde blitt glad for en ørebetennelse akkurat der.. Nå har Amanda hatt ørebetennelse, i 2012, så vet hvordan det kan være. Jeg glemmer aldri hvordan det så ut i øret og lukten er ikke til å beskrive. Har man først opplevd noe slik så kjenner man det igjen. Og den gangen holdt hun hodet på skakke og ristet seg «hele tiden», så jeg visste jo hvordan det kunne se ut, og jeg sa jo det.
Nå var det nok ikke bare med å se på Amanda og hvordan hun så ut med hodet og nakken, jeg tror det var noe annet, men husker ikke hva det var. Og siden hun også hadde vært nede hos Amanda når Amanda tok CT så trodde jeg hun hadde sett mer på ørene da, og jeg trodde at dette kanskje var noe som lå lenger inne i ørene, som man kanskje ikke så.. Men Amanda var jo ikke plaget av det syntes jeg, så derfor ventet jeg til nyåret.
Og det står jo sannsynligvis eller noe slik i epikrisen. Heldigvis så haddeveterinæren her epikrisen også, og leste den, ellers kunne hun ha trodd at jeg dro dit for moro… neida, det hadde hun nok ikke trodd, men hun kunne kanskje trodd jeg hadde misforstått om hun ikke hadde lest det selv.
Jeg stoler ihvertfall veldig på hva veterinærene sier, for jeg har ikke peiling selv. Men Amanda fikk jo «vasket» ørene sine, hehe.
LikerLiker