Oppsummering etter helgen

En innholdsrik helg.
Duke var hjemme i helgen, noe som har holdt Amanda litt bissi. Stakkar Duke fatter nok ikke hva som har skjedd her, så mye bråk og spetakkel, før var det stort sett ro og fred. Duke var 1 år lørdag 🙂 Her ser dere hvor stor han har blitt

Duke er selvsagt en fantastisk utgave av Sibirkatt, men han er ikke så veldig glad i hunder, og ihvertfall ikke hunder som står slik som her

Jeg tror Amanda sliter litt med å lese kroppspråket til Duke…for vi andre synes han har et litt tydelig og klart språk.
Det går litt fremover, de snuste litt på hverandre i helgen. Hadde bråkebøtta Amanda holdt litt kjeft, og Duke ikke vært fullt så skeptisk så kanskje det hadde gått litt raskere å bli kjent. Men vi får bare ta tiden til hjelp, så kommer det seg vel.

Er veldig koselig når alle ungene er hjemme, ikke så ofte det skjer. Men skal ikke klage slik sett, i forhold til mange andre så er de hjemme ofte, de har heldigvis ikke bosatt seg på andre kanter av landet.

Amanda prøver å ligge på fanget til LB, men er liksom noe som er «attivegen» der…så da blir det den vanlige liggestillingen, på føttene.

Vi spilte Amerikaner lørdagskvelden, jeg, T, LB og S. Jeg vant!!! Kan vel telle på hånden de gangene jeg har vunnet i Amerikaner, så det var morsomt. Nå synes jeg det er like morsomt å spille uansett jeg da, nesten. Jeg spilte så fantastisk bra, at de andre tre satt med vantro i blikket et par ganger når jeg hadde et fantastisk utspill…

Når man er liten blir en litt sliten etter å hatt besøk hele helgen, så da ender det slik

Amanda fikk prøvd seg som «vakt»hund i helgen, vil si i morges. Boerboel er jo en vokterhund, og det er stor forskjell på hvor mye vokterinstinkt de har i seg. Hvordan det er med Amanda og vokterinstinkt vet jeg ikke, noe har hun ihvertfall. Siden det kom folk tidlig i morges, når vi enda lå å sov (hvem er vel oppe før seks en søndagsmorgen) Så var jeg litt spent på hvordan Amanda skulle reagere.
Hun våknet av at det kom inn folk i yttergangen, og kom med et par boff, litt murring, og så sto hun opp. Hun gikk til døråpningen på soverommet (døren sto oppe) lyttet litt, og kom og la seg i buret og sovnet igjen. Om hun hørte at det var noen hun kjente godt eller ga F og ikke gadd å stå å vente vet jeg ikke. Men jeg syntes det var en grei oppførsel 🙂
Hun er grei til å varsle ellers også, når det kommer noen.
Og å bli møtt av henne når man  har vært borte eller ute litt er å føle seg veldig velkommen. Nesten like morsomt som å være inne å se på henne når det kommer noen hun kjenner godt, en Boerboel logrer ikke bare med halen, den logrer med hele kroppen, kan nesten ikke beskrives, men må sees.